Parker i Oslo Parker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet Oslo er en grønn by mellom grønne åser byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene forhager små grøntanlegg der anledningen byr seg og drabantbyer med mye vegetasjon Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka Av byens befolkning er det vel fem prosent som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig Oslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra mange andre store vestlige byer Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker de fleste i landskapsstil noen med flott plassering på høydedrag I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker turveier lekeplasser helhetlig planlagte grønne boligområder og forhagene fikk støtte Tiden fra til cirka var preget av utflytting av de ressurssterke til villaforsteder og drabantbyer og forfall i boligstrøkene i den indre tette byen Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka Fra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv med innflytting av mange unge voksne i indre by til øket bruk av parkene og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by Fra rundt vil Fjordbyen områdene der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten by på en sammenhengende havnepromenade med flere store parker i sjøkanten Østkanten har alle periodene vært prioritert og har mange store parker mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning Oslos sentrale byområde ligger i Oslogryta Dette er området mellom åser bevart som nesten uberørt natur og Grefsenåsen i nord og Haukåsen i øst alle mellom og meter over havet og Ekeberg i sydøst knapt moh På skråningen ned fra åsene nord i byen er det Holmenkollåsen Grefsenkollen Torshovdalen og Korsvollparken som gir det beste utsynet Ekebergskrenten har den beste plassering i hele Oslogryta der man så å si ser tilbake ned i gryta men dette er en ubrukt og delvis tapt mulighet Den delen av Ekebergåsen som vender mot fjorden har parkskog med stier og utsikt I skrenten mot byen finnes privatboliger blokkbebyggelse og skog uten gode åpne utsiktspunkter På utsiktspunktene i indre by finnes flere parker Blåsen i Stensparken St Hanshaugen og høydedraget Ola park alle tre mellom og meter over havet Hasleparken bak Tøyenparken ligger noe høyere På Akerryggen fra Akersneset med festningen langs Akersgata til er Kontraskjæret og Egebergløkka brukt som parker med utsikt over henholdsvis Pipervika og bydelene i indre øst Fra flaten ved Eidsvolds plass bølger terrenget mot vest med tre høyder Bellevuehøuyden med Slottsparken Uranienborghøyden med Uranienborgparken og Tørtberg med Monolitten i Vigelandsanlegget Akerselva har i løpet av tallet fått en parkmessig behandling som ivaretar landskapet og industrihistorien på en vellykket måte Arbeidet med å utvikle de andre elvene som rekreasjons og parkanlegg er startet Alna har kommet lengst med sin miljøpark mens Lysakerelva Frognerelva Hovinbekken og Ljanselva har kommet kortere Middelalderparken med vannspeilet har en lang strandlinje som har vært stengt av havn og skipsverft mye av og Ved byens vestgrense mot Bærum finnes Vækerøparken direkte ved fjorden Parkmessig opparbeidede badeplasser er Huk på Bygdøy og sydøst i byen Katten og Hvervenbukta nær Ljanskollen med turvei langs sjøen og områder på Malmøya og Ulvøya Fjordbyplanene innebærer at fjorden åpnes for befolkningen med nye parker ved fjorden Blant byøyene er Langøyene ligger i Nesodden kommune Hovedøya og Gressholmen lett tilgjengelige alle tre med parkskog og badeplasser Vannspeilet i Middelalderparken i Gamlebyen gir et bilde av hvor middelalderbyens strandlinje gikk Liste over hurtigruteskip Liste over hurtigruteskip er en oversikt over skip som har seilt i hurtigruten siden starten juli Andre kystruter har vært kalt hurtigrute men denne listen refererer til ruten opprinnelig Skip som var i hurtigruten på midlertidig basis er listet i tabellen Reserve og avløserskip Skipene i erstatningsruten til Øst-Finnmark i krigsårene er ikke listet her Definisjonen på hurtigruterederi er at rederiet har eid og stått for driften av minst ett hurtigruteskip det nyeste skipet til Hurtigruten er ikke med i listen siden hun hittil ikke har gått i hurtigrutetrafikk Siden den spede begynnelsen i har skipene gjennomgått en rivende utvikling I bruttotonnasje er dagens største skip omtrent ganger større enn det første hurtigruteskipet Passasjerkapasiteten er økt fra til Når det gjelder passasjer-bekvemmeligheter har det også vært stor utvikling Til å begynne med var passasjerer på plass klasse henvist til en sovesal forut på banjerdekk plass passasjerer hadde bedre standard men innlagt vann på lugarene kom ikke før på tallet Helt fra de første årene satset rederiene på turisttrafikk i sommerhalvåret og dette bidro til at standarden på lugarer og salonger gradvis ble hevet På tallet ble klasseinndelingen i hurtigruten avskaffet Før andre verdenskrig besto hurtigruteflåten utelukkende av dampskip Først ved leveringen av ble det siste dampskipet utfaset I løpet av andre verdenskrig ble hurtigruteskip senket og mange gamle skip ble satt inn som en nødløsning Etter krigen startet en storstilt fornyelse av flåten et byggeprogram som ble fullført i med leveringen av Hurtigruteflåten besto nå av moderne motorskip spesialbygd for hurtigruten den såkalte etterkrigsflåten I ble levert det første av de tre såkalte mellomgenerasjonskipene og det første nye hurtigruteskipet siden 1964 De tre skipene var bygd med fokus på gods og hadde omtrent samme passasjerkapasitet som I sommersesongene viste det seg raskt at passasjerkapasiteten var for liten og i fikk alle tre skipene påbygd lugarseksjoner på akterdekket der det tidligere hadde vært container-plasser I juni vedtok Stortinget å stille milliarder kroner til rådighet for å omstille hurtigruten til kommersiell drift Selskapene gikk i gang med å prosjektere nye skip og i ble som det første skipet av den nye generasjonen levert Skipet har betydelig lastekapasitet men er først og fremst rettet mot passasjer-markedet Skipene bygd i eller senere har alle aktive stabilisatorer og sidepropeller i baugen og har høy standard på passasjer-bekvemmelighetene I mottok designpriser fra ShipPax Award i klassen for cruiseskip har størst passasjerkapasitet og er begge sertifisert for passasjerer i liten kystfart og fra etterkrigsflåten seiler fortsatt i hurtigruten og er begge erklært verneverdige av riksantikvaren Mytologi refererer til en mengde folkeminner myter sagn og legender som en bestemt kultur mener er sanne og som ofte har overnaturlige trekk som tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten Mytologi refererer også til en gren av kunnskapen som omhandler innsamlingen forskningen og tolkningen av myter også kjent som mytografi Studiet av myter fra flerfoldige kulturer er kalt sammenlignende mytologi og inngår blant annet i vitenskapen om religionshistorie folkeminne og antropologi natur og deres egne kulter og rituelle praksis Moderne forskere har henvist til mytene og studert dem i et forsøk på å kaste lys over de religiøse og politiske institusjonene i det gamle Hellas og på den antikke greske sivilisasjonen